Nå er NOU 2023:13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter lansert!
Likestillings- og mangfoldsutvaglet har endelig overlevert sin NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter til Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Utvalget har utarbeidet en rekke anbefalinger og forslag til tiltak som vil fremme likestilling, hindre diskriminering, og bidra til at også funksjonshindredes menneskerettigheter blir ivaretatt.
Følg linken for å lese NOU 2023:13 i sin helhet, ellers finnes det en lettlest versjon som du finner nederst på siden på: NOU 2023: 13 – regjeringen.no
Vel lest!
Utvalget presenterer og lanserer sin NOU 2. mai
2. mai kl. 10.00 – 12.00 på Kulturhuset overleverer Likestillings- og mangfoldsutvalget sin utredning På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter til Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Sveinung Legard ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet og Audun Gleinsvik fra Proba samfunnsanalyse vil lansere rapporten «Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse – en oppdatert analyse» som utvalget har bestilt.
Forfattere og utvalgsmedlemmene Olaug Nilssen og Bjørn Hatterud vil lese tekstutdrag fra sine bøker. I 2020 fikk de Fritt Ords pris sammen med forfatter Jan Grue for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshindrede i Norge.
Arrangementet er åpent for alle. Kulturhuset har Tilgjengelighetsmerket og er universelt utformet. Tegnspråktolk og teksttolk er bestilt og bekreftet, og lokalet har teleslynge tilgjengelig. Hvis du har behov for teleslynge, gi beskjed til likestillingogmangfold@kud.dep.no så snart som mulig slik at vi får sikret at vi har nok utstyr tilgjengelig.
Følg lanseringen digitalt på Facebook ved å gå inn på arrangementet – Likestillings- og mangfoldsutvalget presenterer sin NOU – Facebook.com
Det vil bli enkel servering.
Dato: 2. mai
Sted: Kulturhuset, Laboratoriet (Oslo, rett ved Youngstorget)
Tidsrom: 10.00 – 12.00
Vel møtt!
Utvalget gratulerer utvalgsmedlem Faridah Shakoor Nabaggala med Kongens fortjenestemedalje!
31. januar fikk Faridah overrekt Kongens Fortjenestemedalje av Oslos ordfører Marianne Borgen. Faridah fikk medaljen for sitt arbeid med forebyggingen av utenforskap og fordommer mot funksjonshindrede i flerkulturelle miljøer. Faridah er en engasjert aktivist som bryter tabuer!
Organisasjonen Abloom, som også er grunnlagt av Faridah har det siste året jobbet med prosjektet «Funksjonsnedsettelse er ikke en gudommelig straff» der ledere i ulike trossamfunn, statsråder og andre viktige samfunnsaktører har signert.
Vi gratulerer!
Den internasjonale dagen for funksjonshindrede – 3. desember!
Den 3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshindrede. Dagen er for å markere og å skape bevisstgjøring om rettighetene og situasjonen til funksjonshindrede verden over.
3. desember er for å markere at det fremdeles er en vei å gå før reell likestilling er et faktum. Menneskerettighetskonvensjonen gjelder alle mennesker, men funksjonshindrede opplever utenforskap på viktige samfunnsområder innenfor bl.a. helse, arbeid og utdanning. Dette er noe av bakgrunnen til at FN opprettet CRPD – konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.
Les mer om FNs internasjonale dag for funksjonshindrede på FN sine nettsider – FN.no.
Filmforklaring: «A little boy helps his blind mother experience an art gallery in the most surprising way. To celebrate International Day of People with Disability, Uniting Ability Links and Bus Stop Films created this short film to promote social inclusion.»
Send inn ditt kunstbidrag – det kan bli forsiden til NOU-en!
Likestillings- og mangfoldsutvalget søker kunst til forside! Utvalget skal i 2023 publisere en rapport som sier noe om hva som trengs for at barn, unge og voksne med funksjonsvariasjoner skal kunne leve gode og likestilte liv på alle samfunnsarenaer. Rapporten skal ha en forside, og vi lyser derfor ut en konkurranse for å få et bilde, tegning, maleri eller annet kunstuttrykk som kan brukes som forside til rapporten.
Forsiden må illustrere rapportens budskap som er at alle mennesker er likeverdige borgere i samfunnet, men for noen av oss kreves det litt ekstra støtte for å oppnå likestilling.
Vi søker deg som selv har en funksjonsvariasjon (fysisk/kognitiv/sansemessig/psykososialt) som er kunstner eller bare liker å tegne/male. Har du en idé, oppfordrer vi deg til å sende ditt bidrag til likestillingogmangfold@kud.dep.no innen 01.12.2022
Om vi finner en vinner blant de innsendte bidragene, får denne 5000 kroner og kunstverket sitt som forside på rapporten.
Bilde og grafikkens mål:
- Bredde 190 mm x høyde135 mm
Bildeillustrasjon av forsiden på en NOU med et bilde av tre ungdommer som spiller brettspill. I illustrasjonen står det «Vil du ha kunsten din her?»
Verdensdagen for Cerebral Parese 6. oktober!
6. oktober markerer vi verdensdagen for Cerebral Parese, en dag for å synliggjøre og fremme menneskerettigheter for funksjonsvarierte. CP-foreningen skriver om markeringen av dagen på følgende måte på sin Facebook profil:
«Verdens CP-dag er en dag for å spre bevissthet rundt utfordringer mennesker med cerebral parese møter på, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Målet er en fremtid hvor barn og voksne med CP har de samme rettighetene, den samme tilgangen og de samme mulighetene som all andre i samfunnet vårt.» (CP-foreningen, 06.10, Facebook).
Panelsamtale om diskriminering av arbeidssøkere med funksjonsvariasjon
Utvalgsleder Nils Kristian Bogen og utvalgsmedlem Paal Haavorsen deltok mandag 19.09 i en panelsamtale i regi av Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Litteraturhuset. Arrangementet het: Samsvar: Diskriminering av funksjonshemmede arbeidssøkere – trenger vi en ny inkluderingspolitkk? Arrangementet kan leses mer om på OsloMet sine sider -oslomet.no. På seminaret skulle de forsøke å svare spørsmålet: hvordan kan norske arbeidsgivere bli mer inkluderende? Bakgrunnen for seminaret er forskningsprosjektet HIRE som har sett på årsaker til diskriminering av funksjonsvarierte jobbsøkere. Resultatet av forskningsprosjektet viser dithen at jobbsøkere som er åpne om sin funksjonsvariasjon diskrimineres i ansettelsesprosessen.
Besøk hos Stiftelsen Signo med Tegnspråkutvalget
Mandag 12. september var sekretariatene og medlemmer i Likestillings- og mangfoldsutvalget (LMU) og Tegnspråkutvalget (TS) på besøk til Stiftelsen Signo i Andebu. Signo gir tegnepråkelige tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Der besøkte utvalgene kompetansesenteret, grunn- og videregående skole og verkstedet på Grantoppen hvor vi fikk møte foreldre, elever og ansatte. I tillegg fikk vi oppleve Tomaskirken, verdens første sansekirke som er bygd spesielt for personer med døvblindhet. Vi takker så mye for at vi fikk komme, og perspektivene og opplevelsen vi hadde da vi besøkte Signo. Les mer om arbeidet på Signo.no.
Generalsekretær i Signo, Hege Farnes Hildrum. Faridah Nabaggala, Sara Myhrer og Ingrid Thunem fra LMU.
Pride og Stolthetsparaden
Juni er en måned for stolthet. Lørdag 18. juni var det duket for Stolthetsparaden hvor Oslos Ordfører Marianne Borgen (SV) og norges tidligere statsminister Erna Solberg (H) holdt appeller. Ryktet sier at det var over 300 som gikk for stolthet, for inkorporering av CRPD og likestilling nedover Karl Johan bak parolen «Stolt sterk og synlig».
25. juni er det Pride paraden som finner sted. Stolthetsparaden og Pride er to viktige begivenheter for fest og kamp. Kamp – fordi vi fortsetter å kjempe for menneskerettigheter, synlighet og holdningsendring i samfunnet. En fest – for å markere de rettighetene vi har, men aldri kan ta for gitt. Unge Funksjonshemmede har de siste årene sammen med NHFU hatt flåte i Pride-paraden med paroleteksten: «Kjærlighet kjenner ingen funksjonsevne», og det er fordi kjærlighet alltid er universelt utformet. Dette har de i år også.
Unge Funksjonshemmede har lansert kampanjen Skeive funkiser. Det er en kampanje med fargerike illustrasjoner tegnet etter innsendte anonyme historier. Klikk deg inn for å se illustrasjonene og lese historiene som er innsendt – ungefunksjonshemmede.no.
God stolthetsmåned ønskes fra utvalget!
Oppdatering: Natt til lørdag 25. juni var det et terrorangrep i Oslo, hvor 2 personer ble skutt og drept, og 21 personer ble skadet uten for det skeive utestedet London pub. Pride-paraden ble av sikkerhetsårsaker avlyst lørdag. Vi føler med pårørende og skadede fra denne grusomme hendelsen.
Felttur til Grenlandsområdet
I juni var deler av utvalget på tur til Grenlandsområdet for å få innspill fra ulike aktører som arbeider med å få flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeid. Utvalgsmedlemmene besøkte Keops i Porsgrunn, og hørte der også fra Frisk Bris og Bamble kommune om deres samarbeid. Senere på dagen besøkte utvalgsmedlemmene attføringsbedriften Grep og fikk en omvisning på noen av deres avdelinger. På bildet er utvalgsleder Kristian Bogen i samtale med en av deltakerne som arbeidet på tekstilavdelingen.
Europadagen for Tourettes-syndrom, 7. juni
Dagen for synliggjøring av Tourette Syndrom handler om å skapa bevisstgjøring og kunnskap rundt diagnosen. Tourette Syndrom er en nevrologisk diagnose som består av symptomer som tics. Tics er ufrivillige bevegelser og lyder, som ikke har bestemte bevegelser eller toner. Noen tics kan være sosialt hemmende, og føre til stigmatisering av personer og påvirke livskvaliteten til personer som er rammet.
Se NRK Super-serien Sånn er jeg, og sånn er det om Magnus på 7 år som selv har Tourette syndrom for mer innsikt om diagnosen og hverdagen med den.
Kultur- og likestillingsministeren besøker utvalget
Da utvalget gjennomførte sitt sjette møte fikk de også besøk av Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Utvalget fikk stilt ministeren spørsmål de hadde angående fagfeltet og mandatet, regjeringens arbeid og mandatet som ligger til grunn. Besøket måtte selvsagt dokumenteres.
Utvalget besøker Nasjonalt SRHR-Nettverket
Utvalgsmedlem Ingrid Thunem holdt 25.05 et innlegg om utvalgsarbeidet og prosessen for Nasjonalt SRHR-nettverk. Nettverket er under Sex & Samfunn og samler aktører for å jobbe på feltet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. På medlemsmøte var det også representanter som holdt innlegg om Kvinnehelseutvalget og Mannsutvalget.
Å gjere ein skilnad for funksjonshemma er ikkje berre berre
Skrevet av utvalgsmedlem Olaug Nilssen
Publisert i Klassekampen 23.04.2022
Dei siste åtte åra har eg identifisert meg sjølv som aktivist for personar med funksjonshemming, nærare bestemt som aktivist for barn med alvorlege utfordringar og familiane deira. Det var med mykje strev og møye eg klarte å pense identiteten min inn på det sporet, for det sat verkeleg langt inne å til dømes identifisere meg sjølv som ei løvemor. Kor høgt eg enn set organisasjonen «løvemammaene», så klarer eg det faktisk ikkje heilt no heller. Aktivist, ja. Løvemor, nei. Å skulle meine noko og stå for det, er jo i sin natur å velje vekk andre alternativ til standpunkt, eventuelt andre dyr å samanlikne seg med, og dessutan ofte å sjå vekk frå nyansar. Kanskje ein til og med må vere gira i andletet og gå i fakkeltog, kanskje ein må male plakatar og lære seg å klippe hol i store banner, slik at vinden ikkje skal blåse opp bodskapen til eit segl. Er dette foreineleg med å skrive skjønnlitteratur, denne nyanserike kunstforma som ikkje gir klare svar på noko?
Eg kom meg dit at eg meinte ja. Kreative løysingar og framstillingar, ikkje metaforisk meint, er jo eit verktøy og ein reiskap, ikkje berre subtil fryd.
Men no har eg tatt steget over i eit utval. Eg er ein av medlemmene i det regjeringsutnemnte Likestilling- og mangfoldsutvalet, som skal undersøke korleis personar med funkjsonshemmingar i Norge har det, for å seie det svært forenkla.
Og eg gjekk inn i arbeidet med håp om å kunne gjere ein skilnad, som det heiter på fornorska engelsk. Ein konsekvens av mi eiga avvising av kunstens autonomi, er at eg set instansar som får ting gjort høgare enn kreative løysingar. Dilemmaet er likevel at eg framleis er betre på kreative løysingar enn andre løysingar, og etter snart eit år i dette utvalet, kan eg rapportere at det er mykje vanskelegare å kombinere kreativitet med arbeid i eit utval enn å kombinere kreativitet med aktivisme. Det var trass alt ein grunn til at eg alltid føretrakk å skrive kåseri framfor å skrive «resonnerande tekst» då eg gjekk på skulen, og ein grunn til at eg dikta opp eit tenkt eksempel på heimeeksamen i sosiologi i 2001, noko som til mi store overrasking førte til svært dårleg karakter. Det tenkte eksempelet var mykje meir treffande enn dei statistisk korrekte eksempla frå læreboka, det meiner eg framleis, sjølv om eg ikkje lenger hugsar verken oppgåva eller oppgåvesvaret, ut over det at eg dikta opp nokre arbeidarar på ein fabrikk som gjekk i streik. Det kunne jo ha skjedd! Og i følge læreboka hadde det skjedd mange gongar. Sanninga kan komme som ein skjønnlitterær tekst.
På veg til det første utvalsmøtet, las eg romanen Statsråden kommer av Birger Emanuelsen, der hovudpersonen Ingrid er taleskrivar med ambisjonar om å, ja, gjere ein skilnad, men som opplever det deprimerande og trykkande at det er eit høgare mål at statsråden skal skine enn at oppgåver blir løyste. Same dag kom dåverande likestillingsminister Abid Raja inn og skein litt for oss med ei god tale. Sjølv har eg fått skine i fleire høve, gjennom mitt kreative yrke. Men eg tenkjer ofte, åh, så ofte, at dei som verkeleg skin, er dei som utøver dei helse- og omsorgstenestene som altså beviseleg er eit knappheitsgode i mange kommunar i Norge i dag, eller dei som gong på gong ber om auka personleg assistanse, utan å få meir enn til å dekke dei mest grunnleggande behov, og kanskje ikkje det eingong.
Eg lærer mykje av å sitje i dette utvalet. Gode eksempel på fungerande tiltak, og skrekkelege historier om ikkjefungerande tiltak. Perspektiv frå doble og triple minoritetar, som innvandrarfamiliar som trur at funkjsonshemma barn er ei straff frå Gud, eller transpersonar med funksjonshemming. Likevel sit eg med ei sterk kjensle av at vi veit jo alt dette frå før! Utval etter utval har påpeikt problema. FN har kritisert Norge for ikkje å inkorporere menneskerettane for funksjonshemma i norsk lov. Riksrevisjonen gav i fjor alvorleg kritikk til norske helsemyndigheiter fordi familiar med funksjonshemma barn sjølv må koordinere hjelpa dei får, og fordi hjelpa dei får er avhengig av kor dei bur.
Dette er ikkje ein tekst om å ikkje ville eller gidde eller føle seg kompetent til å jobbe i eit utval. Men frustrasjonen er reell. Det same har også ei rekke organisasjonar uttrykt, både offentleg i samband med utnemninga, og i innspel direkte på utvalsmøter. Kvifor blir det ikkje berre ordna opp?
Målsettinga for utvalet er å gje klare råd, ikkje å undersøke det som allereide har blitt undersøkt, og undersøkt igjen og igjen. Og det er det vi skal gjere. Rapporten blir levert i april 2023. Statsråden, Annette Trettebergstuen eller kven det no blir då, skal få skine, men berre viss ho lovar å følgje opp.
Et mangfoldig og likestilt Norge – fra ord til handling!
Skrevet av utvalgsleder Nils Kristian Bogen
Publisert i Vårt Land 25.04.2022
I 2001 kom Manneråkutvalgets Fra borger til bruker som siden da har fungert som et referanseverk for arbeid knyttet til funksjonshemmedes situasjon og rettigheter. Tyve år senere ble Likestillings- og mangfoldsutvalget oppnevnt. Utvalget skal kort fortalt foreslå tiltak som kan bidra til likestilling og fullverdig demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse gjennom hele livet.
I de mellomliggende 20 årene har det blitt lansert nye utredninger, strategier og tiltaksplaner, alle med mål om å sikre personer med nedsatt funksjonsevne selvsagte demokratiske rettigheter for en fullverdig samfunnsdeltagelse. Dessverre har altfor lite skjedd, og det er ikke så rart at de som ivaretar funksjonshemmedes interesser, kritiserer oppnevningen av nok et utvalg. «Vi vet nok, det som mangler er politisk handling», er omkvedet. Kan enda et utvalg utgjøre en forskjell?
Vi i utvalget er ikke uenige i kritikken og legger stor vekt på å lytte aktivt til interesseorganisasjonenes, ombudenes og arbeidslivets synspunkter og forslag til hva som må gjøres for denne gangen nettopp å utløse handling. Disse innspillene og dialogmøtene blir viktige når utvalget skal fremme forslag til handling og levere sin utredning i april 2023.
Hva skulle tilsi at politikerne vil lytte mer til gode råd nå enn tidligere? Noen utviklingstrekk gir grunn til optimisme. Det har vokst frem en større forståelse og aksept for variasjon oss mennesker imellom og at det offentlige rom i bred forstand må utformes deretter. Likedan blir stadig flere klar over hvilken urett mennesker med funksjonsnedsettelser utsettes for og hvilke ressurser samfunnet går glipp av når disse ikke gis anledning til samfunnsdeltagelse på lik linje med andre. Et hovedmål for utvalget er derfor å gi råd som styrker rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Det er viktig ikke minst i møter med kommunene hvor erfaringen altfor ofte er manglende koordinering av tjenestene og svært variabel tilgang til disse grunnet forskjeller i kommuneøkonomi og politiske prioriteringer.
Det er også en økende aksept for verdien av mangfold i samfunns- og arbeidsliv. Store virksomheter oppretter egne stillinger for å ivareta dette perspektivet og stiller mangfoldskrav til andre bedrifter som de inngår samarbeid med. Likevel står en altfor høy andel personer med funksjonsnedsettelser ufrivillig utenfor arbeidslivet. Dette har med mange faktorer å gjøre, som arbeidsgiveres opplevelse av risiko, kostnader, svakheter ved virkemiddelapparatet og manglende informasjon og kunnskap.
Endelig merker utvalget seg at politikk rettet mot funksjonshemmede nå settes tydeligere inn i et likestillingsperspektiv. I Hurdalsplattformen tydeliggjør regjeringen hvordan det bedre kan legges til rette for alles samfunnsdeltagelse i oppvekst og utdanning, kultur, frivillighet og arbeidsliv. Spesielt må nevnes regjeringens ønske om å inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, noe som tidligere tre ganger er blitt stemt ned i Stortinget.
Over tid har det gradvis skjedd en endring i synet på hvorfor funksjonshemmede ikke har hatt de samme rettighetene og mulighetene som resten av befolkningen. Vi beveger oss bort fra å forklare det med at feilen ligger hos den funksjonshemmede selv, til å rette søkelyset mot feil ved strukturer og systemer i storsamfunnet. Effektiv endring skjer når vi samtidig bedrer mulighetene for utdanning og deltakelse, endrer holdninger og ser kritisk på strukturer og systemer.
Dette er forhold som rettferdiggjør at mangfold og inkludering på nytt settes på dagsorden. Et krystallklart mål må være reell likestilling og opplevd likeverd for alle gjennom hele livet og på alle samfunnets arenaer. Utvalgets utredning skal først og fremst være handlingsorientert og gi tydelige råd. Vi ønsker ikke å bruke tid på å frembringe allerede kjent kunnskap.
Så langt har utvalget samlet seg om et livsløpsperspektiv, hvor anbefalingene knyttes opp til forskjellige livsfaser. Slik håper vi utredningen skal fremstå som tydelig, tilgjengelig og nyttig for alle den er relevant for, men kanskje først og fremst politikerne. De sitter med nøkkelen til å gjøre ord om til handling.
Verdensdagen for bevissthet rundt Autisme 02.04
Hensikten med verdensdagen for bevissthet rundt Autisme er å skape bevissthet rundt mennesker med autisme og daglige utfordringer de lever med. Dagen er til for å øke synlighet og gjøre verden mer oppmerksom på denne diagnosen. Det settes også fokus på at diskrimineringen og stigmatiseringen mot personer med autisme må stoppe (-FN-Sambandet)
Verdensdagen for Down Syndrom 21.03
Denne dagen markeres årlig for å støtte de av oss som lever med Down Syndrom. Dagen bidrar i å bevisstgjøre fordelene i å inkludere mennesker med Down syndrom på alle samfunnsnivåer hvor alle er likestilt og har de samme rettighetene. Første markering av dagen ble vedtatt av FNs Generalforsamling i Desember 2011 (-United Nations).
Sjeldendagen 28.02.2022
Sjeldendagen ble for første gang arrangert 29. februar, da det er den mest sjeldne dagen av alle. Det sies 300 millioner lever med en sjelden diagnose. Når færre enn 1 av 2 000 har en diagnose, så regnes den som sjelden i Norge. Gjennom markering av Sjeldendagen så setter man fokus på de av oss som lever med en sjelden diagnose (-Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon).